I tre uker var jeg hjemme i Norge fra England på påskeferie. Jeg tror at påskeferien 1996 var en av de aller beste påskeferiene jeg noen gang har opplevd. Her skal jeg fortelle deg litt om hva jeg gjorde.

En av de første tingene jeg gjorde, var å dra til Bø i Telemark for å besøke Alf.

Her står Alf ganske stolt foran huset sitt i Bø.

Alf hadde fått seg jobb i Drammen, så han måtte ta farvel med Bø og flytte. Men et lite besøk ble det før han dro derfra.

Selv om Alf var på flyttefot, hadde han likevel tid til at han og jeg kunne ta oss noen dager ferie.

På fjellet

Jeg og Alf pakket bilen og kjørte avsted. Vi kjørte forbi Fagernes og nesten opp til Beitostølen. Der besøkte vi Jonny som er en fyr Alf har bodd hos i Bø. Han har en nytte der oppe som vi overnattet i. Dagen etterpå kjørte vi forbi Beitostølen og over fjellet. Egentlig skulle veien vært stengt på denne tiden av året, men det var såpass lite snø at de hadde åpnet veien likevel. Det var en kjempefin tur.

Nyseter lå veldig fint til ved siden av en liten elv. Det var greit at vi kunne kjøre ganske nærme hytta da vi hadde ganske mye med oss. Over denne broen var det ikke brøytet...

Om ettermiddagen kom vi frem til Lesja der Rune bor etter å ha kjørt opp gjennom den øvre delen av Gudbrandsdalen. Jeg hadde aldri møtt Rune før så jeg var litt spent på hva slags type det kunne være. Rune har nemlig studert i Bø tidligere og bodd sammen med Alf.

Dette er altså Nyseter. Her er det ingen parabolantenne, ingen mobiltelefondekning (til Alfs skuffelse), ikke strøm eller innlagt vann. Det var bare luft, peis og utedo.

Etter å ha fått mat hos foreldrene til Rune fikk vi alt pakket til Rune og Øystein (som er broren til Rune) inn i bilen til Alf. Så kjørte vi avgårde vekk fra sivilisasjonen.

Her ser du Alf på skitur.

Det tok ikke så veldig lang tid før vi kom frem til målet vårt, Nyseter. Der fikk vi med oss alle sakene ut av bilen til Alf og bort til seteren som lå hundre meter unna.

Naturen rundt der vi gikk var helt nyyydelig. Her har du et typisk syn om ettermiddagen.

Nyseter er det jeg forbinder med en skikkelig seter. Her skal du se langt etter alskens moderne tekniske innretninger. Seteren bestod av en større stue og et lite kjøkken og soverom. Alf, Rune og meg sov på soverommet mens Øystein lå i stua.

Så har vi godeste Rune, da!

Vi hadde ikke kommet til fjells for å sitte inne! Det tok ikke så veldig lang tid før det kriblet i beina til Rune og vi dro ut på skitur.

Man skal jo ikke bare gå innimellom fjellene, man kan jo også bestige dem!

Det var andre hytter i nærheten slik at det var sånn halvveis opptråkkede løyper. Det synes jeg var litt kjekt fordi jeg synes det er vanskelig å se hvor jeg skal gå når det ikke er noen løyper å følge. Det beste er preparerte løyper, men man kan da ikke forlange slik langt oppe på fjellet slik som vi var.

Therese og Rune fant hverandre på feltkurs i biologi. Øystein gledet seg til han forhåpentligvis skulle på feltkurs...

Første dagen gikk vi en ganske lang tur. Vi gikk først innover i dalen som heter Skamsdalen et stykke og så tilbake i en stor sløyfe. Jeg ble ganske sliten fordi jeg ikke har hatt mulighet til å stå noe særlig på ski i vinter. Det er ikke så veldig ideelle skiforhold i Darlington i England! Likevel var det kjempefint, ikke minst på grunn av all den fantastiske naturen vi så.

Alf var visst ikke helt i form han heller, så han snudde og gikk tilbake til Nyseter.

Her ser du Scippy, bikkja til Rune. Han likte også veldig godt å være med på skitur og løpe rundt i snøen.

Neste dag gikk vi en kort tur bortover elven til en hule i fjellet. Det var en ganske kort og grei tur å gå etter å ha gått en lang tur dagen før. Det var nok ikke bare meg som synes det var fint... ;)

Lagt inne i Skamsdalen tok jeg et bilde tilbake mot der seteren ligger.

Om ettermiddagen dro Rune ned til Otta for å hente Therese, som er kjæresten til Rune. Hun kom nemlig med tog fra Trondheim. Hun var sammen med oss hele resten av turen.

Her ser du meg foran Nyseter med Øystein i bakgrunnen. Som du ser var været strålende hele tiden!

Rune hadde alltid meg seg en meget godt utstyrt sett. Nedi sekken til Rune var det nemlig mye rart. Og det Rune ikke hadde i sekken var ikke verdt å ha med seg på tur. Her hadde han alt fra førstehjelpsutstyr og jervenpose (tror ihvertfall det var det han kalte det) til en sjokoladebit å dele på vei hjem.

Neste morgen fikk vi besøk av foreldrene til Rune. De ville nok se at vi ikke oppførte oss alt for ille. Det gjorde vi antagelig ikke heller. Vi fikk ihvertfall ingen klager.

Å ta seg en liten pause og en matbit var ganske kjærkomment etter å ha godt langt på ski. Ved akkurat denne anledningen hadde vi ikke gått så langt, men hyggelig var det likevel.

Vi gikk også en tur innover Skamsdalen. Det var litt dumt med lyset, fordi det var overskyet. Når det blir overskyet, synes jeg det er vanskelig å stå på ski, siden det blir vanskeligere å se terrenget. Når sola skinner, blir det skygger i snøen som jeg synes er lettere å se.

Man behøver ikke bare gå innimellom fjellene når man går på ski. Det er fullt mulig å bestige dem også!p

Her er visst nok et bilde av denne karen fra Lesja!

Den siste dagen gikk vi opp på et fjell som heter Hurrungen i strålende sol. Nesten på toppen fant Alf ut at mobiltelefonen hans plutselig var innenfor dekningsområdet igjen! Dermed kunne ikke gutten dy seg. Han måtte bare ringe ned til Irene (søstera til Rune) og fortelle hvordan det stod til!

Oppe på toppen var det en fantastisk utsikt. Den var så fantastisk at det ikke går an å fatte uten å ha opplevd den. Jeg følte at jeg hadde verden for mine føtter, bokstavelig talt. Man kunne se milevis i alle retninger med snødekte fjell overalt!

Ridderrennet 1996

Siste uken av påskeferien min var jeg på Beitostølen for 2. gang. Denne gangen var jeg der en hel uke for å være med på Ridderuken med Ridderrennet som avslutning.

Dette er altså Elisabeth, ledsageren min på Ridderrennet.

Snøen var godt igang med å smelte og den forsvant merkbart for hver dag. Det så nesten ut til at det ikke ville være noe snø igjen når lørdagen kom og Ridderrennet skulle avholdes. Vanligvis er rennet på rundt to mil, men det ble bare på rundt 6 kilometer på grunn av snømangelen.

Jeg måtte jo ha et bilde av meg sammen med Elisabeth også!

Bortsett fra selve Ridderrennet deltok jeg blant annet på skiskytingen og på det som skulle være 10 kilometer, men det ble ikke fullt så mye.

Jeg deltok på skiskyting under ridderuken og her ser du meg på en av øvelsene. Poenget er at du har et lydsikte istedet for et vanlig kikkertsikte. Lyden varierer ettersom hvor nærme blinken du sikter. Ekstra vanskelig ble det fordi siktet oppførte seg annerledes under forskjellige lysforhold.

Det beste ved Ridderuken er utvilsomt alle de menneskene man treffer der. Jeg har vært med i flere år nå og det er mange venner jeg bare treffer når jeg deltar på Ridderuken. Selv om det var litt snømangel var det veldig artig og jeg håper det passer seg slik at jeg kan være med neste år også... Selv om jeg studerer i England!