Boca de Galafre

Vel framme fikk vi tildelt en stor, fin hytte med tre soverom, stor stue med kjøkkenkrok og bad. Det var også en stor overbygd terrasse og sist, men ikke minst, 20 m fra balkongen og ned til sjøkanten!

Verten vår Tony og kona Ana hadde stor omsorg for Helge og kom ganske fort med det lokale rådet mot mageonde, lunka øl med masse sukker i....Helge tok i mot, men siden de ikke ble der slapp han å teste det heller suspekte brygget...Vi lot ham heller få GEM fra reiseapoteket vårt.

Alf og Ingunn spaserte en tur til butikken i bygda, ca. en kilometer fra hytta. Det var vel mer å regne som en kiosk enn en butikk, men vareutvalget var absolutt ikke så verst. Vi fikk handlet en god del drikkevann og brus.

Siden Helge var syk ble julefeiringen svært amputert. Alf hadde fått to julenisser av kollegene sine i Nordea før vi reiste og de var med på turen. Julaften fikk de seg en ekskursjon rundt i nærområdet og prøvde både stranda, klatretur i palmene og livet under et cubansk juletre. Cubanerne skjønte at det var kaldt i Norge når de så påkledningen til julenissene!

Til middag fikk vi grilla kylling av vertskapet, og så hadde vi handla inn en del sjokolade i Pinar del Rio som vi koste oss med utover kvelden. Julaften ble avsluttet med nattbad før vi gikk til køys, til og med Helge kreket seg ut av senga og ble med på det.

Boca de Galafre er et lite sted sør i provinsen Pinar del Rio, en knapp times kjøretur fra byen Pinar del Rio. Dette er et feriested for cubanere og i desember er det nesten ingen cubanere som reiser på stranda, så vi hadde stedet nesten for oss selv. Vi hadde en nabofamilie et par hytter bortenfor de første dagene. De hadde fire barn som vi ble godvenner med. De gjorde sitt beste for å lære Ingunn de viktigste strandordene på spansk: caracola, piedra, arena, concha osv.

Tony kom og hengte opp hengekøye til Helge så han også kunne få være litt ute. Et roligere og mer avslappende sted skal man lete lenge etter, så vi fikk virkelig roet ned etter alle inntrykkene og fartingen de første to ukene. I Boca var det få dyr som var innestengt, så vi hadde stadig besøk av høner, haner, hunder, kuer og hester som gikk fritt rundt. Stranda foran hytta vår var "hovedveien" i bygda og det kjørte stadig forbi hest med kjerre og et og annet motorisert kjøretøy (som gjerne kjørte seg fast).

Dagene i Boca gikk stort sett med til soling, bading, turgåing langs stranda, og selvsagt måtte vi bygge litt i sanden her også. Det ble en ganske flott borg til slutt. Nå også med vulkan. Den ene natta hadde vi et forferdelig regnvær og lyn i ett sett, heldigvis ble det ikke noe mer av det på dagtid. Temperaturen var blitt noe lavere enn de to første ukene, men fortsatt absolutt akseptabel.

Siden også Marianne hadde seg en runde med dårlig mage var oppmøtet ved middager og frokoster variabelt. Her i Boca var tilgangen på mat veldig liten og vi fikk bare to måltider pr. dag. Vertskapet vårt gjorde det beste de kunne for oss, men det var ikke hver dag de fikk fatt i like mye brød. Vi betalte bare $2 for frokost og $4 for middag her.

Tony hadde en spesialitet som var hjemmelaget is, vi fikk den servert både til frokost og middag noen av dagene. Isen var veldig god med bananer og honning på.

Den siste kvelden i Boca fikk vi en engelsktalende nabo som het Fernando. Han eide hytta ved siden av oss, og var kommet for å reparere og rydde opp etter orkanen som raste forbi for en måneds tid siden. Vannet hadde gått helt opp og inn i hytta som var fylt med sand og dritt. Fernando var svært interessant å prate med så Ingunn og Alf ble sittende til langt på natt og prate med ham.

Vi hadde bedt Julio fra Pinar del Rio ordne en bil til oss som skulle kjøre oss til den veldig flotte stranda Maria la Gorda helt vest på Cuba, sjåføren skulle vært den samme som vi hadde til Viñales, men bilen hadde brutt sammen, så vi fikk ny sjåfør. Vi tok farvel med alle vi var blitt kjent med i Boca.

Turen til Maria la Gorda tok mye lenger tid enn vi hadde trodd fordi veiene var usannsynlig dårlige, men da vi kom frem ble vi enige om at det var verd turen. Stranda var minst like fin som en kunne forestille seg og det var veldig lite folk der, så vi storkoste oss. Vannet var krystallklart og varmt og deilig. Det lå en diger fransk seilbåt ute i bukta. Etter noen timer på stranda ble vi hentet igjen av sjåføren og kjørte tilbake til Pinar del Rio der vi igjen flyttet inn hos de samme vi hadde bodd hos sist.

Copyright © 2002 Svada.com.