Havanna

Etter frokost i lobbybaren på hotellet la vi ut på sightseeing. Vi fant fort ut at vi bodde veldig sentralt i forhold til severdigheter i Havanna. Vi bodde ved paradegata Prado som hadde et bredt felt for gående i midten og en kjøreretning på hver side. Vi gikk et godt stykke langs Malecon som går langs hele sjøkanten av Havanna. Vi tok av en tilfeldig valgt gate og så utrolig mye spennende. Vi så mange gamle ærverdige hus som nå var preget av sterkt forfall, klesvask som prydet utsiden av husene, utrolig mange gamle amerikanske biler, ladaer og kamelbusser. Kamelbussene er kanskje det mest særegne transportmidlet i det mangfoldet som utgjør den cubanske kollektivtransporten. De er "sydd sammen" av tre vanlige busser, og blir trukket av en semitrailer.

Vi gikk forbi Capitolio som er en slags etterligning av Capitol i Washington. Det var stadig folk som ville selge oss sigarer, Che Guevara-mynter og overnatting. Det var også mange som spurte etter såpe og kulepenner.

Etter en liten siesta midt på dagen gikk vi en tur i gamle Havanna og fant en paladar (La Mulata del Sabor), der vi bestemte oss for å spise middag. Paladarer er et cubansk restaurantsystem der privatpersoner får lisens til å servere turister og ta imot betaling i dollar. De som driver paladarene må betale en fast avgift til staten hver måned uansett hvor mye de tjener. Det tok ganske lang tid å få maten, men vi hadde god underholdning av en liten sjarmerende vertinne. Maten smakte utmerket!

Vi avslutta kvelden med lag-Canasta, jentene mot guttene. Den første cubanske Canastarunden var svært jevn.

Etter utsjekking på hotellet spaserte vi oppover Prado i retning togstasjonen. Turen virket noe lang med all bagasjen på ryggen. Etter noen meter bestemte Helge seg for at han i hvert fall skulle bli kvitt alle kladdebøkene han hadde i sekken. Vi fant fort en barneskole som ble den heldige vinner. Langt om lenge kom vi til stasjonen og slet litt for å finne ut hvor vi fikk kjøpt billetter. Det viste seg å være en bestemt plass hvor turister kjøpte billetter, og det var ikke i den vanlige stasjonsbygninga. Vi endte opp med billetter til Cienfuegos, men måtte vente tre timer før toget gikk. En av damene som jobbet i billettutsalget ringte til noen kjente i Cienfuegos og bestilte overnatting for oss. Det finnes et tilsvarende system for overnatting som for privat restaurantvirksomhet. Det kalles Casa Particulare.

Vi fikk faste sitteplasser i toget, vogn 1. Det viste seg at toget kun besto av en vogn som var delt i to. Foran i toget satt lokførerne, men også mange passasjerer. Bak i toget satt de fleste passasjerene og så var det en slags bar der. Det var ikke noe røykeforbud på toget, så det var litt slitsomt.

Etter ca. 4 timer på toget ble vi møtt på stasjonen i Cienfuegos av verten vår som het Santiago. Han hadde med seg flere andre, så det var en stor gjeng som spaserte de to kvartalene nedover fra stasjonen. Det viste seg å være to rom hos Santiago og Lidia og et rom et par kvartal unna hos Donato og Tete. Ingunn og Alf ble med til Donato.

Vi fikk servert middag i hagen hos Santiago og Lidia. Lidia var en utmerket kokk og en utrolig livlig dame. Hun skravlet i vei og gav ikke opp før vi i hvert fall hadde forstått hovedpoengene.

Copyright © 2002 Svada.com.