Havanna 2

Vi holdt til i et skikkelig labyrinthus i bydelen Vedado, som er en relativt moderne del av Havanna. Folk virket mer velstående her enn i den bydelen vi bodde i tidligere. Andreas og Elin skulle reise hjem neste dag, og måtte derfor foreta innkjøp av et større kvantum rom og sigarer.

De andre brukte tida til sightseeing på Revolusjonsplassen. Selve plassen var ikke så mye å se på, temmelig grå og trist, men det var upåklagelig utsikt fra toppen av tårnet. Inne i tårnet var det utstilling, så man kunne se hvordan det så ut med flere hundre tusen mennesker på plassen. Da vi var ferdige med å se oss om i området tok vi Cocon-taxi tilbake til der vi bodde, bråkete, luftig og eksosfylt opplevelse!

Dagens middag skulle bli servert ute i bakhagen, men akkurat da vi hadde satt oss til bords begynte det å dryppe fra oven. Etter litt om og men ble det bestemt at vi skulle flytte inn på kjøkkenet og spise der. Det sluttet ganske fort å regne, så det hadde gått fint å sitte ute, men det var jo greit inne også!

Fredag morgen fikk vi god frokost før Elin og Andreas pakket sammen sakene sine og parkerte bagasjen på rommet vårt. Vertsfolket lovte å ordne med transport til flyplassen kl. 19, så vi har enda noen timer sammen. Vi spaserte til et lite market ved Hotel Habana Libre og sjekket suvenirutvalget. Vi spiste lunsj på kafeen i hotellet som hadde veldig god pizza og mange gode desserter. Relativt dyrt, men grei avveksling etter to uker med cubansk mat. Like ved fant vi et slags postkontor der det også var mulig å bruke internett for $5 pr. time. Vi fikk sendt nytt reisebrev og lest epost vi hadde fått siden sist.

Vi traff på en fyr som gjerne ville ordne transport for oss til Pinar del Rio neste dag. Etter masse frem og tilbake ble vi enige om å prøve det og avtalte tid og pris. Han skulle hente oss kl. 10 neste dag, og vi skulle betale $50. Vi ville veldig gjerne prøve en tur med en gammel amerikaner-taxi og stilte med friskt mot opp ved La Rampa for å prøve å praie en. Det var slett ikke enkelt, de så ut til alltid å være fulle. Atter en gang kom det noen karer som skjønte hva vi prøvde på og som ville hjelpe oss mot et lite vederlag. De fikk fatt i en bil, og det var nok byens aller dårligste bil....halvmeter dødgang på rattet, ingen kløtsj, ingen lister mellom dører og karosseri, fløyta var en ledning som sjåføren dyttet bort i rattstammen når han trengte å tute, og det som kunne skrangle skranglet med liv og lyst! Turen hadde i høyeste grad sin sjarm.

Kl. 19 var sjåføren til Elin og Andreas på plass og det var tid for å ta farvel. Vår sjåfør dukket opp altfor tidlig neste morgen og kom og forstyrret frokosten vår, dvs. det var han vi hadde avtalt med som kom sammen med ham. Han var nok redd for at vi skulle være forsvunnet allerede.

Copyright © 2002 Svada.com.