Pinar del Rio

Turen fra Havanna gikk nokså fort i en ganske grei Mosqvitch. Det er mye rart å se langs veien, overfylte lastebiler i alle varianter og stadig noen som står på hodet i motoren. Sjåføren måtte spørre seg for en del før han fant frem til adressa vi hadde oppgitt.

Vi ble møtt av Julio, en ung fyr som snakket litt engelsk. Han inviterte oss først inn i bakhagen sin og fortalte oss om alle mulighetene vi hadde i området og alt han kunne ordne for oss....vi var nokså slitne og ikke så veldig interessert akkurat der og da. Han fulgte oss til to naboer der vi fikk hvert vårt rom.

Etter å ha slappet av en stund tok vi oss en spasertur for å bese byen. Vi gikk blant annet til Hotel Pinar del Rio der det er bilutleiemulighet. Dessverre umulig å få leiebil på kort varsel, de fleste biler er utleid for lengre perioder. Vi gikk derfor tilbake til Julio og slo til på et av tilbudene han hadde skissert. Han ordnet med sjåfør til søndag og heldags utflukt i Viñales-dalen. Hele dagen skulle koste oss $25 totalt.

Vi fikk nydelig middag hos vertskapet til Helge og Marianne. Ut på kvelden gikk Ingunn og Alf ut for å prøve å finne et sted å danse. Verten hadde anbefalt Cafe Pinar, der var det kø for å komme inn og selv om den ikke var lang, tok den tid. Det viste seg at de så på legitimasjon fra alle og skrev ned navn osv. på dem som kjøpte billett. Dette var absolutt ikke riktig sted for oss, karaoken ville aldri ta slutt selvom de sa det skulle bli musikk. Vi ga opp etter en stund og gikk til et annet sted vi hadde sett på veien, Casa del Musica. Vi fikk komme inn for halv pris siden det ikke var så lenge til de stengte. Her likte vi oss veldig godt, så det var synd at de stengte så tidlig, et noe tilårskomment orkester spilte salsamusikk og en masse godt voksne cubanere danset og danset.

Sjåføren vår, Matias, møtte opp i god tid, akkurat samme type bil som den vi kom med til Pinar del Rio. Matias var en rolig kar både bak rattet og ellers, så vi hadde en fin kjøretur der vi fikk tid både til å se oss om og fotografere. Matias guidet etter beste evne på spansk og litt av det forstod vi jo!

Første stopp var ved et hotell der det var flott utsikt over dalføret og en stor suvenirbod der vi fikk kjøpt masse postkort og noen t-skjorter. Neste stopp var Cueva del Indio der vi ble satt av og betalte $5 for en spasertur gjennom noen kalksteinsgrotter. Turen endte med en kilometerlang båttur på en elv inne i grottene. Litt mye turistifisert, men la gå.

Neste stopp var mye mer spennende. Vi hadde ytret ønske om ridetur og ble kjørt til en liten gård ute i "bushen". Mens vi ventet på at hestene skulle bli klare, viste Matias oss rundt. Vi så blant annet på noen rotfrukter som han kalte "yuca". De ble brukt omtrent som poteter. Vi steg på hver vår hest og la i vei. Hestene var svært sindige så det var ikke noe problem å slappe av. Vi red mellom tobakksåkrer og oppover en sti. Jordsmonnet i dette distriktet er veldig rødt.

Det er visstnok et veldig bra område for jordbruk. Hesteguiden vår het Juan og han snakket kun spansk. Ingunn klarte å kommunisere litt med ham og tror hun skjønte at tobakksplantene ble satt i november og høstet i februar/mars. Når tobakkssesongen er over, blir det plantet blant annet mais.

Siste stopp på søndagsturen var Mural de la Prehistoria som er et enormt maleri på en stor fjellvegg, 180 m langt. Vi kjøpte lunsj på en restaurant like ved og fikk spagetti. Vi hadde fått Julio til å ordne med en hytte på stranda som vi ønsket å tilbringe jula i. Men natt til julaften ble Helge syk, antakelig matforgiftning og vi var på nære nippet til å utsette turen. Sjåføren kom i god tid og satt tålmodig og ventet. Vi kom oss til slutt av gårde og heldigvis kom vi oss helt fram til Boca de Galafre uten at det gikk galt for Helge.

Copyright © 2002 Svada.com.