Trinidad

Siden vi var 6 stykker fikk vi egen minibuss istadenfor at vi måtte tatt den faste Viazul-bussen som gikk en eller to ganger om dagen. Vi hadde avtalt å bli hentet klokka 10 hos Lidia og Santiago og bussen kom presis. Bussturen fra Cienfuegos til Trinidad tok ca. en time og vi kjørte delvis i et fjellområde. Vi måtte bl.a. stoppe og vente på at en kvegflokk skulle krysse veien.

Lidia hadde ringt til noen hun kjente i Trinidad og skaffet oss en ny Casa Particulare. Sjåføren fant riktig adresse uten problem og vi ble møtt av Hugo som vi hadde fått oppgitt navnet på. Han fulgte oss fire kvartaler bortover hovedgata Maceo der vi ble hilst velkommen av Matilda og en annen dame som ble vårt vertskap i Trinidad. Marianne og Helge fikk rom i Maceo nr 313 hvor vi også får servert frokost og middag i hagen. Vi andre ble innlosjert noen kvartaler unna i et eget lite toetasjers hus med adresse Colon nr 355. Trinidad står på UNESCO si liste over verneverdige kulturminner og er en utrolig koselig liten by. Byen har bare lave hus og pastellfarger dominerer bybildet. Mestedelen av byen har brosteinsbelagte gater og siden de er ganske trange er de enveiskjørte. Vi ble litt kjent med en kar som solgte pizza fra en svært hjemmelaget kullfyrt ovn. Pizzaen var veldig god, så vi besøkte ham flere ganger!

I Trinidad er det en internettkafe som har flere maskiner tilgjengelig, mer enn vi hadde forventet å finne utenfor Havanna.

Den første kvelden prøvde vi å komme oss til et utsiktspunkt øverst i byen for å se på solnedgangen, men ble litt for seine. Det var nå likevel fint å se på kveldshimmelen!

Første middag i Trinidad bestod av hummer for de som ville ha det eller kylling og ris, friterte poteter, bønnestuing og salat. Matilda var også en god kokk så vi ble gode og mette hver dag. Ryktet hadde nok gått forann oss for vi ble servert en stor mugge med appelsinjuice også her! Helge fekk smiska seg til litt mer etter at den første muggen var tom, selvom Matilda ymtet om at det var mye jobb med appelsinpressing.

En av hovedaktivitetene under oppholdet i Trinidad var strandliv. 12 km sør for Trinidad er det en kjempefin strand som heter Playa Ancón. Vi besøkte stranda tre dager på rad og storkoste oss under palmene og i vannet som holdt en mer enn akseptabel temperatur. Foruten å bade bygde vi sandpyramide og sfinx, gikk tur på deler av den 4 km lange stranda og plukket stein, sjell og konkylier. Den ene dagen var Marianne, Helge, Ingunn og Alf på snorkletur ut på et lite rev. Det kosta $5 pr person for halvannen time.

I Trinidad er det aktivt musikkliv på kveldene og noen av oss tok turen til Casa del Musica der det var levende musikk utendørs og mulighet for å danse litt salsa. Det var litt dårlig underlag for dansefoten, men vi prøvde oss nå med noen trinn. Det var mange folk og stor stemning. En av dagene i Trinidad fikk Elin og Marianne håret flettet på afrovis av Theresa, flettene varte hele ferien og vel så det. Det var mange flotte markeder i Trinidad og Elin og Andreas handlet en god del siden de jo ikke skal være her mer enn to uker, vi andre drøyer litt med shopping så vi slipper å frakte så mye rundt på ting. Når man handlet på markedene her fikk man alltid en "gave" som takk for handelen og den besto som regel av et smykke lagd av forskjellige frø og steiner. Elin ble helt neddynget i gaver!

Søndag hadde vi bestilt Jeepsafari til Topes de Collantes og ble plukket opp utenfor reisebyrået Cubatur litt før klokka 9 av to små taxi-jeeper. Første stopp på turen var ved en kafe som het Mirador (utsikt) og jammen stod den til navnet sitt! Etter å ha kjørt et stykke videre oppover i fjellet stoppet vi ved et stort kurhotell og der kom Camilo på. Camilo var guide for oss resten av dagen. Han var en hyggelig og kunnskapsrik person som vi var veldig fornøyd med.

Etter en kort etappe til i taxiene ble vi satt av og la i vei til fots nedover bakkene. Vi gikk gjennom en stor kaffeplantasje og så kaffebønner i alle stadier fra grønt via gult til rødt. De dyrket bl. a. Arabica-kaffe som skal være en av de beste kaffetypene. Vi passerte flere bananpalmer så nå fikk Elin endelig sett bananer i sitt rette element på nært hold. Camilo demonstrerte for oss hvordan små mimosaplanter oppfører seg mot dem som kommer for nær. Viss man tar i bladene krøller de seg sammen. Du kan se dette demonstrert på denne videosnutten (3.8 MB).

Vi kom ned til en slags "camp" der de som jobbet på kaffeplantasjen bodde. Huset lignet faktisk ganske mye på en norsk seterbu med et kombinert sove- og oppholdsrom i tillegg til et overbygd mer åpent arbeidsrom der de bl. a. kunne brenne kaffebønner. Elin fikk prøve å stampe kaffebønner i en slags morter. Camilo fortalte at det stort sett var folk der hele året da de dyrket flere ting som hadde forskjellig sesong. På veien nedover bestilte Camilo smakeprøver til oss som vi skulle få på returen. Målet for turen var en foss med ganske så høyt fall fordelt på tre etapper og turen nedover var absolutt ikke å forakte selv for fjellvante nordmenn. Det var et svært frodig landskap og vi så faktisk ikke fossen før vi nesten var kommet ned til den. Under fossen var det en stor kulp som vi bada i, ganske friskt vann sammenlignet med det vi hadde bada i de siste dagene, kanskje 18-19 grader? Det var rikt fugleliv i området, bl. a. kolibri og Cubas nasjonalfugl som visstnok er veldig sjelden (den har samme farger som det cubanske flagget). Så den som hadde øyne og ører med seg kunne få med seg mye spennende. Da vi hadde svettet oss oppover bakkene igjen fikk vi servert bananer, appelsin, guava, sukkerrørbiter, kaffe og sukkerrørjuice hos folka som holdt til i "campen". Vi ble servert utenfor en hule der det hadde holdt til motstandssoldater under Castros revolusjonskrig. Hulen hadde utgang i begge ender og den tette vegetasjonen i området var nok til god hjelp for den som ville ligge i skjul. På tilbakeveien traff vi på både snegler og padder. Da vi kom tilbake dit vi ble satt av fra taxiene var de ikke kommet tilbake for å hente oss. Camilo var litt irritert fordi de var for seine, men det gjorde ikke så mye.

Da vi kom tilbake til Trinidad ved 14.30-tida var vi skrubbsultne og strena avgårde til pizzamannen, men han hadde kald ovn. Han retta på det med å følge oss til en konkurrent et stykke unna som også solgte pizza. Det kosta 5 pesos pr pizza.

Vi hadde bestilt ny minibuss som skulle hente oss hos vertskapet vårt klokka 16. Vi som bodde i det andre huset måtte skynde oss tilbake for å pakke sammen siste restene og bære bagasjen ned til de andre. Bussen kom til avtalt tid og vertinna har ordna med ny overnatting i neste by så vi har adresse å overlevere til sjåføren, han fikk litt veiforklaring av vertinna vår. Turen gikk gjennom Valle de los Ingenios som er sukkerplantasjedalen. Det ligger bl.a. et tårn der som vi så i det fjerne. Tårnet ble brukt for å overvåke slavene som arbeidet på plantasjen. Turen til Sancti Spiritus tok ca. en time så vi kom frem like før solnedgang og ble møtt av Cristobalina og Julio. Huset hadde nok en gang vært et stormannshus med marmorsøyler, en utrolig takhøyde og balkonger rundt hele huset. Forfall er et stort problem, men disse folka gjør det beste de kan ut av det. Vi fikk dusja av oss støvet etter fjellturen og hoppa tidlig til sengs etter en fysisk strevsom dag.

Copyright © 2002 Svada.com.