Dag 8: Bajkalsjøen og grensepassering

Søndag 10.9

Da vi våknet, hadde toget stoppet. Utenfor var det kaldt og tåke. Vi var kommet frem til Irkutsk.

Utenfor vinduet var det en diger stasjonsbygdning som var så lang at den bare forsvant i tåka. Andreas tok en tur utenfor, men returnerte fort fordi han ikke visste hvor lenge toget hadde stått der og så var det fryktelig kaldt.

Byen var nok mye større enn det vi fikk inntrykk av. Da vi rullet ut så vi noen boligblokker gjennom tåken.

Kelneren Sasha, også kjent som Herr "Just a moment", var fem hakk mindre stresset enn kvelden før da vi alle entret spisevognen.

Kjøkkenets utvalg av frokostvarer var nok bedre enn gårdagens kveldsbeholdning. Vi fikk stekt egg med skinke/pølse og brød. Merethe og Jan fikk eplejuice, men det var ikke mer igjen så vi fikk ferskenjuice istedet. Ellers var maten absolutt grei.

Men kelneren ville ikke ta imot noen betaling fra vårt bord (Elin, Ingunn, Andreas og Alf). Han bare sa: "No time for payment!!!". Merethe og Jan, derimot, fikk betalt.

Alf og Andreas var tilbake litt senere og fikk betalt, men kelneren brydde seg merkelig nok ikke særlig om summen, så lenge han fikk penger. Han var nok ingen kløpper i hoderegning.

Nedover mot Bajkalsjøen lettet tåken og solen strålte fra en skyfri himmel resten av dagen. Ved Skyudyanka var det også blitt ganske varmt. På vei ned dit blinket Bajkalsjøen nydelig til oss. Sjøen var så diger at den minnet mere om havet.

På stasjonen var det mye fisk til salgs. Noen andre hadde kjøpt litt og skrøt fælt og sa det smakte godt. Alf fant seg en russisk pelslue som han kjøpte.

Litt utpå dagen kom en mongoler innom og hentet ned en masse matvarer fra kupétaket til Andreas og co (se igår). Der hadde det vært ost, kyllingbuljong og fløte, dog ikke i samme kvanta som hos de andre.

Hele dagen var det mye fin natur i høstfarger utenfor vinduet. En god del tid ble derfor brukt til å se ut av vinduene og beundre den skjønne naturen. De fleste vinduene er ganske skitne selv om noen vaskeforsøk har hjulpet litt. Det beste er derfor å stå ute i gangen, åpne et vindu og stikke hodet ut.

Like før vi ankom Ulan Ude, mistet ei av togdamene ei hel eske med vodka på gulvet i gangen, så da ble det å finne fram gulvfilla. Alt glasset ble samlet opp og kastet rett ut av vinduet. Det er visst slik man behandler søppel på dette toget.

Jan hadde en selsom opplevelse da han stod i gangen og kikket ut vinduet. En mongol kom bærende på en stabel med egg. Han mistet og knuste et egg. Så stoppet han opp og satte ned stabelen, tok et egg og gikk til vinduet. Han holdt egget ut av vinduet mens det så ut som han ba en bønn. Så kastet han egget ut av vinduet med den ene hånden, og to rubler med den andre, før han løftet opp stabelen og spaserte videre.

Alf og Andreas har vært på besøk i vognen foran vår og pratet med en fyr fra Kazakstan som er halvt tysker og prater derfor litt tysk i tillegg til det relativt uforståelige russiske språket. Han er på vei til Ulaan Baatar (fra Omsk, ifølge en skotsk fyr han deler kupe med) for å treffe en kamerat for å drive "business". Dette viste seg å være "multilevel marketing" av diverse produkter. Vi ønsker han lykke til!!!

Fyren delte kupe med en velbeholden (=feit) mongoler, en engelsk fyr som hadde emigret til Australia og en skotte.

Det ble også litt kortspill og terningspill i løpet av dagen.

I Ulan Ude varmet solen godt og asfalten kokte. Det var godt å stå utenfor toget noen minutter.

Litt senere kom vi til den russiske grensen i Naushki. De fleste passet på å ta en tur på do før toget kom frem fordi toalettene er stengt når toget står stille. Noen av oss gikk ut på stasjonen og danset litt fordi dette kom til å ta tid.

Følg med i neste episode av ChinaRail 2000!

Reiserute - Kart

Link til andre dager: