Dag 25: Vi oppdager ShanghaiOnsdag 27.9 Vi hadde observert at det var mulig å få vestlig frokost på hotellet mellom klokka sju og ni, og vi møtte opp i kafeen klokka 8:30. Det viste seg at maten var inkludert i prisen. Vi fikk speilegg, rista brød og syltetøy samt juice og kaffe, og oppvarmet melk.
Vi gikk først gjennom et slags marked der de solgte mye rart i mer eller mindre oppblåsbar plast, pluss mye annet rart. (Vi må nok tilbake dit, da Elin ønsker seg et oppblåsbart TV-tårn).
Da vi traff hverandre igjen, ville vi prøve det berømte Yuyuan tehuset, men prisene var stive, og siden vi i grunnen var litt sultne, endte vi på KFC som lå like i nærheten. Det hadde starta å regne, men det var ikke verre enn at vi bestemte oss for å ta en tur i den berømte Yu garden. Der var det mange overbygde gangveier så regnet gjorde slettes ingen ting. Det var mye artig arkitektur her, og selvsagt blomster, vanndammer, kanaler, bruer, og alt som hører med i en tradisjonell kinesisk hage.
Da vi kom ned til elva gikk vi på en promenade som er bygd langs elva. Dette er den berømte "The Bund". Vi spaserte et godt stykke og så på livet langs og på elva, mens vi drakk/åt en kokosnøtt. Herfra ser vi den mest berømte delen av Shanghai sitt havneområde, blant annet TV-tårnet som ligger på Pudongsida av elva og masse skyskrapere i alle retninger. Da vi var lei av å gå, tok vi 20 bussen gjennom Nanjing Dong Lu (ei av verdens største handlegater) til People's Plaza, der vi byttet til Metro. Det gikk veldig greit, Metroen kosta bare 3 yuan og bussen 2. Vi gikk av på Xulja Hui Station som er ganske nær plassen hvor vi bor. Vi åt middag på en kjempefin kinesisk restaurant, 194 yuan for mat og drikke til seks personer. Etterpå dusja og slappa vi litt av. Alle utenom Andreas ville være med på Jazzkonsert på Peace Hotel som er det eldste og mest berømte hotellet i Shanghai. Det kostet 50 yuan å komme inn, og kelneren var av det sure og gretne slaget, men vi fikk da noe å drikke til en relativt dyr penge, og kelneren fikk INGEN driks utover de 15 prosentene med SERVICE charge som han hadde lagt til selv. Musikken var ganske grei, men ikke veldig inspirerende da de tydeligvis var ganske drit lei av å spille for uinteresserte turister i dyre smokingdresser med høytpekende sigarer. Det var to orkester som spillte i cirka en time hver, før vi gikk hjem. Til tross for at dette høres veldig negativt ut, hadde vi en veldig fin aften, og koste oss faktisk. Hotellet hadde forresten ekte DDDDS© (Delikat Do med Dør, Dorull og Såpe). Følg med i neste episode av ChinaRail 2000!
|
Copyright © 2000 Svada.com