Dag 20: Terrakottahæren!

Fredag 22.9

Åpent vindu var slettes ingen dum ting, selv om luften ute ikke akkurat er ren og solen skinner såvidt gjennom all smoggen... Dette var dagen da vi skulle se Xi'ans attraksjon av attraksjoner, nemlig Terrakottahæren!

Noe bakst til frokost ble det før vi dro til et litt bedre hotell i nærheten for å delta på dagens omvisning. Første stopp var Den Store Villgåspagoden der vi var i går så flere av oss slappet litt av mens resten av følget så seg rundt. Enda mer smogg enn i går gjorde at opplevelsen sikkert ikke var så innmari mye å gjenta.

Ferden bar videre til Banpo-museet, et arkeologisk funnsted der det hadde stått en aldri så liten landsby for sånn omtrent 5000 år siden. Eneste som vi så var noen hull i jorden og en rekonstruert hytte. Her hadde (visstnok?) kvinnene en dominerende posisjon i samfunnet. Byen hadde også noen små bekker som delte de forskjellige familiene for å unngå innavl. Meningen var at man måtte gifte seg med noen fra en annen familie, og dette var en grei måte å holde rede på dette. Jaja.

Tredje stopp var en terrakottafabrikk. Det vil si, en fabrikk som lagde terrakottafigurer. De reklamerte med kvalitetsvarer (som alle andre her) og solgte masse rart til en dyr penge. Andreas kjøpte en t-skjorte, og Alf og Ingunn en terrakotta-soldat i bokhylleformat.

Fjerde stopp var Hua Qing Hot Spring, som ligger ved foten av en død vulkan. Rundt den varme kilden var det bygd opp en keiserlig badeplass med eget badehus for keiseren, og et for hans yndlingskonkubine. Keiseren var visst så opptatt av henne at han til slutt måtte velge mellom å gi fra seg keiserembetet eller å drepe konkubinen. Han valgte det siste alternativet ... En liten test av kildevannet hørte jo med, selv om vi ikke akkurat føler oss så mye yngre nå etterpå. Men vi måtte videre.

Mat! Det var jo på høy tid med noe å spise! Lunsj ble inntatt på et sted i nærheten av terrakottaene. Ikke så mye å skryte av, egentlig.

Så kom Attraksjonen og forventningene var skrudd høyt. Det var en del å se på, men langt ifra alt var ferdig utgravd. Mye var imponerende, men det var veldig slik vi hadde sett på bildene på forhånd og ikke så mye mer.

Hæren, som er en del av et stort gravkammer, ble beordret bygd av Kinas første keiser da han var 13 år gammel. Byggverket var ferdig 38 år etterpå, men det er mulig at keiseren ikke ligger begravet her likevel. Selve graven er nemlig ikke åpet ennå og vil ikke bli det før kineserne er sikre på at de har teknologi som gjør at innholdet ikke blir skadet når de åpner graven.

Bonden som fant hele hæren på 70-tallet, har nå jobb med å signere bøker i en suvenirsjappe på stedet. Merethe fikk sikret seg denne signaturen!

Hjemme igjen fikk vi betalt for nok en natt på hotellet (noe de maste fælt om!) og så tok vi en tur ut. Nå sitter vi på en internettkafe og skal ut og finne noe mat etterpå.

Vi følte for litt vestlig middagsmat i dag, og endte opp på kafeen Kenny Rogers i kjelleren på et kjøpesenter. Vi spiste "baby backribs" med valgfritt tilbehør, klissete, søtt og veldig amerikansk. Etter maten måtte Jan besøke stedets toalett (utstyrt med nyinnkjøpt dorull). Han kom svært så lattermild tilbake. Inne på toalettet var det flere stådoer, pluss et handikaptoalett (sittedo) som var avstengt. Jan ville gjerne bruke sittedoen, og prøvde å godsnakke med den gamle dama som overvåket toalettet for å få henne til å låse opp. Men dama skjelte ham bare huden full, så han måtte ta til takke med en stådo. Da han skulle ut, hektet han av kroken på døra som burde ha svingt rolig og fredelig utover, men i stedet datt den i gulvet med et jævlig smell. I forfjamselsen mistet han den nyinnkjøpte dorullen rett i dohullet. Han greide å skaffe ny rull til tross for at kjøpesenteret egentlig var stengt.

Følg med i neste episode av ChinaRail 2000!

Reiserute - Kart

Link til andre dager: