Dag 15: Det keiserlige landsted

Søndag 17.9

Vi startet dagen kl. 08.00 med frokost på samme sted som i går. Siden Jans mage ikke var helt samarbeidsvillig, valgte han å bli i nærområdet, mens vi andre stablet oss inn i to taxier og kjørte avgårde til Sommerpalasset i utkanten av Beijing. Det var hit de keiserlige dro når det ble for varmt for dem i byen. Den ca. 50 minutter lange turen kostet oss den svimlende sum av 39 yuan pr. taxi.

Parkområdet rundt Sommerpalasset har mange steinlagte stier og trapper, store, svalende trær og en kunstig innsjø. Også denne dagen var det rundt 30 varmegrader, men varmen føltes mye mer behagelig her enn inne i byen, så vi hadde full forståelse for de keiserliges valg av somerresidens. Vi spaserte gjennom vakkert malte svalganger, fant en dam med kjempestore vannliljeblader, samt en stor, flott pagode. Da vi kom ned til innsjøen, kjøpte vi billetter til en båt med dragehoder for å komme oss over til den andre siden. Vi fikk også yuanene til å rulle i alle suvenirbutikkene. Vi spiste lunsj før vi tok taxi tilbake til byen.

Jentene tok taxi til Friendship Store, der vi handlet litt postkort, men det egentlige målet var Silkemarkedet som skulle ligge like i nærheten. Vi spurte en kineser om veien, men han bare lo og pekte på en sykkeldrosje. Sikkert fint, tenkte vi, og klatret opp i to sykkeldrosjer. Problemet var bare at vi glemte å avtale pris på forhånd. Etter en ca. 400 meters tur var vi framme på Silkemarketed, og da skulle sjåførene ha 50 yuan pr. person. Vi fikk prutet oss ned til 35, men det var jo fremdeles ikke så helt billig, sammenliknet med de motoriserte taxiene.

På markedet kan en få kjøpt det som er å kjøpe, og pruting er obligatorisk. prutingen foregår ved hjelp av kalkulator. Selgeren taster inn en startpris, og så er det kjøperens tur. Merethe fikk kjøpt seg fin silkekjole med matchende veske, og vi kjøpte alle en del ferdig prutede silkeskjorter til 20 yuan pr. stykk.

Etter en rask dusj på hotellet var vi klare for middag. Også i dag fant vi et morsomt og lite turistifisert spisested. Det var en slags grillrestaurant, der alle bordene hadde avtrekksvifte over. Det var selvfølgelig ingen engelskspråklig meny å oppdrive, så bestillingen foregikk med utgangspunkt i nabobordets utvalg og fingerspråk. Deretter fikk vi utdelt en bordgrill, diverse sauser til å dyppe i, ris, spisepinner og rått kjøtt i ulike varianter. Det var meningen at vi skulle grille selv samtidig som vi spiste, men betjeningen syntes ikke at vi var flinke nok, så det endte opp med at to av dem overtok hele grillinga. For dette herremåltidet til seks personer betalte vi hele 128 yuan. Mens Elin var på do, benyttet Ingunn anledningen til å hilse på kjøkkenpersonalet.

Da vi kom tilbake mot hotellet, var det mange som danset ved den ene inngangsporten til stadion. Vi stod en stund og så på, men begynte etter hvert å danse litt selv. Det endte med at alle kineserne stod og så på oss. De ville gjerne lære trinnene på Lindy Hop. Alf og Merethe gjorde sitt beste som læremestere.

Følg med i neste episode av ChinaRail 2000!

Reiserute - Kart

Link til andre dager: